Forkunnskapstest i Programmering

Studenter starter studiet med 3 års programmeringserfaring

Høsten 2023 vil alle nye studenter ha hatt programmering på videregående i obligatoriske fag. Hva har dette å si for hvordan programmering undervises på universitet og høyskoler?

Med kunnskapsløftet 2020 ble programmering en del av pensum for alle videregående elever ved studiespesialisering. Nå tre år senere møter vi disse studentene i høyere utdanning. Hva er det de allerede kan? Hva er kvaliteten på programmeringsundervisningen i videregånde? I hvor stor grad må kursene tilpasse sin undervisning? Finnes det studenter som rett og slett ikke trenger Introduksjon til programmering?

For å kunne besvare disse spørsmålene oppretter vi nasjonal forkunnskapstest i programmering. Testens hovedhensikt vil være å evaluere studentenes evne til å videreføre deres programmeringskompetanse med hensyn til pensumet i introduksjonskursene i programmering ved universiteter og høyskoler rundt om i Norge. Testen vil bli gitt til studenter for første gang august 2023.

Testen er et samarbeid mellom 11 utdanningsinstitusjoner i Norge, og vi inviterer flere til deltagelse i dette prosjektet (se sidefelt).

Testen vil utføres årlig og samle data over flere år. For hver iterasjon vil resultatene bli analysert og publisert i en offentlig rapport. Denne informasjonen håper vi vil kunne veilede undervisningen i både høyere utdanning og videregående skole.

Hva læres på grunnskole og videregående?

Algoritmisk tenkning og programmering er nå del av læreplanmålene så tidlig som 2. klasse og følger elevene ut VG3.

Kunnskapsløftet 2020 inneholder nye kompetansemål for mattematikkfaget som spesifikt nevner algoritmisk tenkning og programmering. På grunnskolen finner vi målene:

• 2. trinn: Lage og følge regler og trinnvise instruksjoner i lek og spill
• 4. trinn: Lage algoritmer og uttrykke dem ved bruk av variabler, vilkår og løkker
• 5. trinn: Lage og programmere algoritmer med bruk av variabler, vilkår og løkker
• 8. trinn: Utforske hvordan algoritmer kan skapes, testes og forbedres ved hjelp av programmering
• 9. trinn: Simulere utfall i tilfeldige forsøk og beregne sannsynligheten for at noe skal inntreffe ved å bruke programmering
• 10. trinn: Utforske matematiske egenskaper og sammenhenger ved å bruke programmering

På videregående skole er programmering også del av læreplanmålene for teoretisk (1T), samfunnsfaglig (S2) og realfagsmatematikk (R2):

• 1T: Formulere og løse problemer ved hjelp av algoritmisk tenking, ulike problemløsningsstrategier, digitale verktøy og programmering
• S2 og R2: Utforske rekursive sammenhenger ved å bruke programmering og presentere egne framgangsmåter

Høsten 2022 ble blant annet følgende programmeringsoppgaver gitt på eksamen i 1T og R1:

Mye av det elevene i VGS allerede har lært finner vi et stykke ut i semesteret i introduksjonskursene i høyere utdanning. Vil pensum i programmeringskursene på universitet og høyskoler måtte endres på grunn av denne nye kunnskapen?

Pilotprosjekt - Kartlegging ved Universitet i Bergen

Høsten 2022 utførte institutt for informatikk ved UiB kartlegging av programmeringskunnskaper hos innkommende studenter.

Kartleggingen bestod av to deler:

• Spørreundersøkelse om erfaring og selvrapportert kompetanse
• Kartleggingsprøve - Teste hva studentene faktisk kan

Resultatene (n=496) viser at 50.4% har noe form for erfaring med programmering, lært fra skole (gjennom valgfag) eller på eget initiativ. Studentene (n=436) ble bedt om å rangere sin programmeringsevne fra 1 (kan litt) til 5 (dyktig):

Studentene meldte erfaring i de følgende programmeringsspråkene:

Alle studentene ble invitert til å delta i en Python-prøve som omhandlet grunnleggende programmeringskonspeter (variabler og datatyper, operatorer, programflyt, funksjoner, sekvenser, etc.). Som insentiv ville de som besto prøven få godkjent 6 ukers kursarbeid. Av de 56 som deltok var det 23 som bestod.

Resultatene fra denne kartleggingen viser at noen studenter har grunnleggende ferdigheter, men studentbasen i sin helhet ikke har mye kompetanse. Det er ikke urimelig å forvente at etter hvert som opplæring i programmering brer om seg i VGS, så vil programmeringskunnskapen til studentene som starter på høyere utdanning også stige tilsvarende.